Norske juletradisjoner

Førjulstid i Oslo 

Fra slutten av november er byen preget av julehandel og juleforberedelser. Første helgen i advent tennes julegraner og julegater i sentrum. I adventsperioden har du gode muligheter for å få med deg en julekonsert, en juleteaterforestilling eller et julemarked.

I ukene før jul er det vanlig at bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord; en førjulsfest med julemat. Det er folksomt på byen i helgene, når restauranter og utesteder i sentrum fylles opp av julebordsgjester.

Lille julaften, 23. desember

Mange familier har egne tradisjoner denne kvelden, som å pynte juletreet og lage pepperkakehus, og mange spiser risengrynsgrøt med sukker, kanel og smørøye. I grøten gjemmer vi en mandel, og den som finner mandelen i sin porsjon, vinner en marsipangris!

Julaften, 24. desember

Julaften er høydepunktet i norsk julefeiring. Første del av dagen brukes gjerne til panikkartet handling av de siste julegavene eller til en stille stund i kirka. Klokka fem ringes jula inn, og de fleste spiser julemiddag hjemme eller hos slektninger. Julegavene er på forhånd lagt under juletreet, og pakkes ut på kvelden.

Det er naturligvis ikke alle i Norge som feirer jul, men de aller fleste følger disse tradisjonene i større eller mindre grad. Også mange med innvandrerbakgrunn feirer jul på sin måte, med elementer av den norske julefeiringen. Ettersom dette er en typisk hjemmekveld, er de fleste restauranter og utesteder stengt på julaften, og det er stille i gatene.

Romjulen, 25.-30. desember  

Dagene mellom julaften og nyttårsaften brukes gjerne til familieselskaper. I dagene etter julaften går mange ut på byen og det er mer liv i sentrum. Fra 27. desember er butikkene åpne og mange haster rundt for å bytte julegaver som ikke falt i smak.

Mat, drikke og julegodt

Den mest utbredte julemiddagen er svineribbe, men også lutefisk, pinnekjøtt, kokt torsk, skinkestek og kalkun er vanlige retter. De fleste fiskerestauranter og restauranter med norsk mat serverer julespesialiteter i november og desember. Mange tar gjerne en juleøl til maten – et mørkere og mer krydret øl som kommer i butikkene i november.

Risengrynsgrøt er en rett med lange tradisjoner; det er nemlig det fjøsnissen spiser! Blir det grøt til overs, kan man lage riskrem av restene – servert med rød saus er dette en vanlig dessert etter julemiddagen. På landet setter mange ut en skål grøt nissen.

I adventstida serveres ofte gløgg – en varm, krydret drikk beslektet med tysk Glühwein. Den inneholder vanligvis rødvin, men fås også i alkoholfri variant. Gløgg kan du smake på de fleste julemarkeder i Oslo. Og vil du ha noe å bite i til gløggen, anbefaler vi en pepperkake! Pepperkaker selges og spises i enorme mengder i jula. Mange foreldre baker pepperkaker med barna, og de mest tålmodige lager pepperkakehus. Pepperkakehuset brukes først som julepynt, og blir spist når jula er over.

Jula er høysesong for snacks og godteri. Det selges enorme mengder marsipan før jul: Ifølge produsenten Nidar spises det over 40 millioner marsipanfigurer til jul – av rundt 5 millioner nordmenn. Også sjokolade og nøtter er å finne i de fleste stuer.

Tradisjonelle julegodterier som brente mandler og kandiserte epler har blitt mindre vanlig hjemme hos folk, men du finner dem på enkelte julemarked i Oslo hvis du vil smake.

Julepynt

Før jul pynter vi huset med kranser, nisser, engler, hjerter, stjerner, og kanskje en julekrybbe eller et pepperkakehus. Stadig flere pynter huset også utvendig med lys og kranser. Det er vanlig med juletre i stua. Treet har stjerne i toppen og dekoreres med glitter og annen pynt. Ta turen til et av byens julemarkeder hvis du vil kjøpe tradisjonell norsk julepynt.