The Good The Bad and The Zugly (GBZ) startet som bastardbarnet fra 90-tallets punkscene i Oslo – unge sjeler som bar faklen videre etter Turbonegro, Gluecifer og Anal Babes. De minnet oss på en tid da punkrock var et løfte om infantil nihilisme og rendyrket, ondskapsfull moro.
Nå, etter seks studioalbum og et tiår med beryktede liveopptredener, har de en gang så virile nordmennene krasjet inn i det uunngåelige vogntoget som er middelalderen. For et hvilket som helst produktivt punkband skulle man tro dette betydde den sikre død – drukning i selvmedlidenhet, bleieskift, heteronormativ mannlig usikkerhet som følge av endrede kjønnsroller, boliglån, ekteskap og fysisk forfall.
Selv om mye av dette fortsatt stemmer, virker det som om den bekmørke, satiriske humoren som alltid har preget GBZ, bare får ny næring fra bitterheten som vokser i disse fem hemoroidebefengte skrottene. Låtene blir raskere, riffene grovere, vokalen mer desperat – og låttitlene, som GBZ alltid har fått ros for, er mer treffsikre og latterlige enn noensinne.
