Oslo – en kunsthovedstad

Når du befinner deg i travle Oslo sentrum, er du aldri langt unna et museum eller et galleri som kan tilby stillhet og rom for lange betraktninger.

Like fullt er ingen deler av dette statisk. Selv om de større kunstmuseene har faste utstillinger, så er det alltid en ny, midlertidig og unik utstilling rett rundt hjørnet som man ikke kan gå glipp av!

Edvard Munch

I forbindelse med norsk kunst tenker man mest sannsynlig aller først på Edvard Munch (1863–1944). I dag er han kjent som en av de viktigste modernistiske malerne. Han eksperimenterte kontinuerlig med maling, trykk, tegning, skulptur, fotografi og film.

Hans innflytelse over hele verden er så stor at han alene er grunn nok til å besøke Oslo, byen hvor han tilbrakte store deler av sitt liv.

Et museum like stort som Munch selv

I 2021 åpnet MUNCH, et helt museum dedikert til hans liv og kunst, i en storslått ny bygning ved vannkanten i Bjørvika. Flere av hans mest kjente verker, som Skrik (1893) og Madonna (1894), er stilt ut her.

Når du går inn i bygningen og mot skranken for å kjøpe inngangsbillett, kan du få en følelse av å gå inn i et stort kjøpesenter. Kanskje dette er for å fremheve urbanismen og moderniseringen som blomstret i Munchs dager.

Kjøpesenter-følelsen forsvinner derimot når du går inn til utstillingene. Samtidig finnes også moderniseringen av samfunnet i noen av Munchs motiver som reflekterer det samfunnet han levde i.

MUNCH inneholder også midlertidige utstillinger med samtidskunst fra både etablerte kunstnere og nykommere, som binder sammen mellom fortid og nåtid.

Den fullverdige Munch-opplevelsen

Etter et besøk på museet kan du få den fullverdige Munch-opplevelsen med et besøk til Ekely. Det er her han hadde sitt friluftsatelier. Vinteratelieret, som er innendørs, har begrensede besøkstider. I dag eies Ekely av en forening, og det brukes fortsatt som et studio for kunstnere.

Pushwagners samfunnskritikk

Terje Brofos (1940-2018), bedre kjent som Hariton Pushwagner, var en annen kjent kunstner fra Oslo som brukte kunsten til å kommentere samfunnet.

Kunsten hans faller under kategorien popkunst, som er knyttet til populærkultur som tegneserier, merkevarer og andre merkede materialer. I mange av verkene hans (f.eks. den grafiske romanen Soft City) hadde han en satirisk holdning til kapitalisme i det moderne bylivet. Når vi er omringet av Oslos urbanisme, får Pushwagners kunst oss til å virkelig reflektere over hvordan moderniseringen påvirker oss.

Mange av motivene hans har markante linjer og klare farger og er for det meste figurative. Munch kommenterte også samfunnet i noen av verkene sine. Han hadde også ofte synlige konturer og klare farger, men Munchs kunst skiller seg fra Pushwagner sin i stil og valg av motiver.

Pushwagner, i motsetning til Munch, var en kunstner for sin tid. Han ble født fire år før Munch gikk bort, og gikk selv bort i 2018. Pushwagners kunst skildrer hvordan det moderne samfunnet har utviklet seg til et samfunn som i økende grad preges av boforhold i boligblokker, en kapitalistisk arbeidssektor og mindre individualisme. I de fleste av Pushwagner's verker ligner alle karakterer på hverandre, og alle følger samfunnets normer.

Fra antikken til Dronning Mauds kjoler

Siden Munch er en så fremtredende kunstner i norsk kunsthistorie, er han ikke bare representert på MUNCH. Mange av verkene hans finner du også på Nasjonalmuseet, Norges største kunstsamling, og det største museet i hele Norden.

Dekket med skiferstein, huser museet både eldre kunst og moderne kunst, samt samtidskunst og designstykker.

Museet tar deg med på en reise fra oldtiden til i dag; litt av veldig mye. De tre etasjene inneholder alt fra kopier av greske antikke skulpturer, middelalderkunst, moderne kunst, til dronning Mauds kjoler.

Maud – Norges motedronning

Den tidligere britiske prinsessen Maud (1869-1938) ble Norges dronning i 1905 etter unionsoppløsningen. Nasjonalmuseets samling inneholder flere av dronning Mauds klesplagg. Med en utsøkt smak i kjoler og en livvidde på bare 46 cm, utmerker kjolene hennes seg. De er en viktig del av både motehistorien og Norges kulturhistorie. 

Skatter på Nasjonalmuseet

I tillegg til Munch, viser Nasjonalmuseet utallige andre viktige Norske kunstnere. Brudeferd i Hardanger, det velkjente verket til Adolph Tidemand (1814-1876), og Hans Gude (1825-1903), henger på Nasjonalmuseet. Det er et ikonisk bilde i Norges kunsthistorie, med sin typiske nasjonalromantiske stil.

Eventyr på museet

Norsk natur og kultur har inspirert den norske maleren av folkeeventyr, Theodor Kittelsen (1857-1914). Nøkken (1904), Skogtroll (1906) og Pesta (1894-1896) er hans mest ikoniske verk. Den mytiske ved karakterene og omgivelsene inspirert av eventyr, fortellinger, magi og natur gjør maleriene hans unike. Tilskuerne kan skape sine egne fortsettelser på historiene bak malerienes motiver.

I Nasjonalmuseet er det et helt rom viet bare til eventyr, som er en viktig del av Norsk kulturarv. Verkene i utstillingen er av Kittelsen og andre kunstnere som har illustrert norske eventyr.

Det naturskapte og det menneskeskapte

La oss gå tilbake til å snakke om samtidskunsten som reflekterer og kritiserer samfunnet vårt. Det er her Astrup Fearnley museet har en nøkkelrolle i Oslos kunstscene.

Astrup Fearnley – samtidskunst med utsikt

Utstillingene trekker linjer til eldre kunsthistorie gjennom samtidskunst, og flere av utstillingene har vist nye tolkninger av kjente og kjære eldre kunstverk.

Museet består av to bygninger noen få meter fra hverandre. En av bygningene har roterende utstillinger fra Astrup Fearnley-samlingen, mens den andre bygningen viser nyere produksjoner av kunstnere fra hele verden.

Ikke bare er museet det perfekte stedet å suge til seg samtidskunst, ett rom kan skryte av panoramautsikt over Oslofjorden. Museet bringer kunsten nærmere til livet som skjer utenfor museets vegger, og understreker samtidig kunst som en prosess i samfunnet vi lever i. Museet gir deg en tett forbindelse mellom kunst, natur og urbanitet – uten at det er et utendørsmuseum.

Kistefos – papirfabrikken som ble en kunstopplevelse

Astrup Fearnley-museet knytter sammen natur og urbanitet til en viss grad. Kistefos Museum, en times kjøretur utenfor Oslo, tar for seg blandingen mellom natur, kunst og urbanitet i enda større grad. 

I 1996 gjorde Christen Sveaas sin bestefars papirfabrikk fra 1889 om til et museum. Industrimaskinene som ble brukt til å lage papir står fortsatt fremme.

Det kjente galleriet «The Twist» er også på Kistefos. Galleriet er ikke bare en bro over Randselva, men også et kunstverk som kan nytes både fra utsiden og innsiden.

Alt dette er omgitt av en skulpturpark for samtidsskulptur, av kunstnere som Marc Quinn og Fernando Botero.

Moderne arkitektur og skulpturer møter industrielt utstyr, og knytter sammen det moderne og menneskeskapte med den ukontrollerbare og evigvarende naturen.

En kontrast til «den hvite kuben»

Galleri Fineart på Tjuvholmen er et galleri med både norsk og internasjonal samtidskunst.

De bytter utstillingene med noen ukers mellomrom og utnytter alle rommene med ulike, spennende måter å stille ut kunsten på.

Dette er overhodet ikke som et «hvit kube»-galleri . Her smelter kunsten og rommet sammen. Utstillingsrommene er fylt med enten trykkekunst, fotografi, originale olje- og akrylmalerier, tegninger, håndverk, skulpturer, smykker eller bøker.

Livet og døden på mausoleet

Gustav Vigelands mindre kjente bror, Emanuel Vigeland (1875-1948) står bak en av Oslos skjulte perler: Emanuel Vigelands Museum.

Museet er Emanuels eget mausoleum og det består av tønnehvelv med svak belysning og freskomalerier som dekker vegger og tak. Du må gå forsiktig inn mens øynene venner seg til mørket.

Hva med Gustav?

Ta det med ro, vi har ikke glemt skulpturene! Oslos kunstscene består også av utallige skulpturer, både enkeltstående og samlet i parker. Vigelandsparken er faktisk en av Oslos mest besøkte attraksjoner. Der kan du se over 200 av Gustav Vigelands skulpturer.

Mens du venter på at øynene dine kan se motivene, spiller de andre sansene dine en viktig rolle. Legg for eksempel merke til hvordan lyden av selv forsiktige fottrinn skaper ekko som gir følelsen av at rommet er endeløst.

Observer freskomaleriet VITA, eller Liv, og litt etter litt oppdager du dramatiske scener som viser menneskers liv fra unnfangelse til død. Arkitekturen og freskomaleriene er tett knyttet sammen og det gir deg en opplevelse av å være inni et kunstverk.

Freskomalerier og samtidskunst

Hvis mausoleet ga deg mersmak på Emanuels kunst, så kan Nasjonalbiblioteket være neste punkt i reiseplanleggeren. Bibliotekets foajé og trappeoppgang er dekorert med freskomalerier av Emanuel, i tillegg til Axel Revold og Per Krohg. Mer av Per Krohgs kunst kan du også finne på art deco-hotellet Sommerro, like over gaten for Nasjonalbiblioteket, og i taket i Kunstnernes hus som ligger like ved Slottet.

Et hus for kunstnere

Kunstnernes hus er et nyklassisk og funksjonalistisk bygg fra 1930 med et takmaleri av Per Krohg i trappene opp til utstillingsrommene. Her kan du se samtidskunst, både norsk og internasjonal.

Siden åpningen i 1930, har Kunstnernes hus utstilt Picasso, Andy Warhold, Cindy Sherman, Tino Sehgal, palestinsk kunst og mye mer.

På høsten har du mulighet til å se den årlige Høstutstillingen på Kunstnernes hus. Det er åpent for alle å søke om å stille ut sin kunst på Høstutstillingen. Derfor er det et variert utvalg av kunstnere, som gjør utstillingen uforutsigbar og spennende med mange uttrykk og medier.

En kunstsamling en superstjerne verdig

Henie Onstad Kunstsenter, ble etablert av verdenskjente kunstløper Sonja Henieog hennes ektemann, skipsreder Niels Onstad. Der er også kunst og arkitektur tett knyttet sammen. Kunstsenteret ligger en 15 minutters kjøretur fra Oslo, og stiller ut både samtidskunst og moderne kunst.

Den kunstneriske opplevelsen på Henie Onstad begynner allerede før du går inn i bygget. Med én gang du kommer inn, vil du finne midlertidige utstillinger som varierer i stil og medier. Tre utstillinger er permanente:

• Et rom fylt med den kjente japanske kunstneren Yayoi Kusama sin Hymn of Life.
• Samlingsutstillingen med utgangspunkt i Kurt Schwitters og avantgarden.
• Sonja Henie-rommet.

Kunst i gatene

Noen tenker kanskje at god kunst hører hjemme innendørs i rom av en viss storslagenhet. Men Oslo er full av skjulte utendørsperler. Det er selvfølgelig mange skulpturer, i parker og rundt omkring i byen. De skjulte perlene derimot, smelter sammen med resten av byen og de er skapt av folk som lenge ikke var ansett som kunstnere.

Et nytt type lerret – yttervegger – skaper rom for gatekunst. Gatekunst ligger ofte mer gjemt enn offentlige skulpturer, noe som gjør det ekstra spennende å oppdage.

De siste tiårene har graffiti blitt mer akseptert som en kunstform. Det er noe mindre stigma enn før og i dag får kunstnere lov til å fritt dekke noen vegger med kunst uten av det blir malt over.

Brenneriveien har flere grafitti med ulike stiler og farger, og det er fullt av gatekunst i området. For å finne det må du kanskje spørre om veien eller gjøre det til en skattejakt.

Nytt liv til gamle staller

Noe av den mer tradisjonelle kunsten kan du også finne på litt overraskende steder. Ett overraskende sted er TBS Gallery, som består av en villa, en skulpturfylt hage og en tidligere stall.

TBS står for Tore Bjørn Skjølsvik, som har utstilt sine malerier, skulpturer og tegninger på galleriet.

Skulpturene representerer kjente norske karakterer og majestetiske skulpturer av hester og ryttere.

Skjølsvik uttrykk er en modernisering av velkjente ryttermotiver; skulpturene er røffe med synlige merker etter håndforming, i motsetning til glatte skulpturer fra antikkens Hellas og Renessansen. Det minner om impresjonistisk kunst med korte penselstrøk og et oppstykket, flekkete uttrykk.

TBS Gallery stiller også ut tegninger og malerier fra glemte kunstnere som Skjølsvik mener fortjener mer oppmerksomhet.

Dronningen som forvandlet stallen til et galleri

Tro det eller ei, TBS Gallery er ikke Oslos eneste stall som er gjort om til et galleri. Slottets gamle stallbygninger er nå kjent som Dronning Sonja KunstStall. Tidligere har det vært utstilt samisk kunst, smykker og skulpturer av Tone Vigeland (Emanuel Vigelands barnebarn) og en utstilling i samarbeid med Nasjonalmuseet med verker av Theodor Kittelsen.

Interiøret er for det meste inspirert av Dronning Maud, og stallenes renovering var inspirert av Buckingham Palace sin samling av staller, Royal Mews.

Skrevet av Maren Høgberg