Holmenkollens historie

Helt siden slutten av 1800-tallet har hoppbakken, og anlegget rundt, samlet nordmenn til skifest hver eneste vinter utenom i krigsårene. Skisporten er enormt populær i Norge og anlegget i Holmenkollen har vokst betraktelig for å holde følge med populariteten. I dag er skianlegget arena for noen av verdens mest kjente skikonkurranser, blant annet den årlige Holmenkollen Skifestival som tiltrekker seg titusenvis av tilskuere og gjerne kalles Norges andre nasjonaldag.

1892-1931: De første Holmenkollrennene

Holmenkollens aller første skirenn fant sted i 1892 med hele 12 000 tilskuere til stede som kunne glede seg over 18 km langrenn på konkurransens første dag, og hoppkonkurransen med et vinnerhopp på 21,5 meter den neste.

De første årene var hoppbakken en ren naturbakke med naturlig tilløp og et hopp bygget av kvister og snø. Utover begynnelsen av 1900-tallet ble bakken gradvis utbedret med stadig høyere trestillas som utgjorde hopptårnet.

1950-1984: OL, VM og kvinnelige hoppere

Da Oslo ble tildelt OL i 1952 ble hoppbakken forbedret med et høyere tårn som inkluderte heis til utøverne. Under selve hoppet fikk både Skimuseet og en restaurant plass, og Besserudtjernet i bunnen av bakken ble gravd ut for å forlenge unnarennet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Anslagsvis 120 000 til 150 000 tilskuere møtte opp til spesialhopprennet under OL i 1952, en publikumsrekord som står fremdeles.

Da verdensmesterskapene i 1966 og 1982 gikk av stabelen hadde hoppbakken fått den velkjente Holmenkollprofilen som ble forlenget enda en gang før VM i 1982. Innen den tid hadde også kvinner fått tilgang til bakken, men ikke rett til å konkurrere ennå. Anita Wold ble i 1974 første kvinne til å hoppe i Holmenkollen da hun åpnet Holmenkollrennet som prøvehopper.

2011: Ny Holmenkollbakke

Som et ledd i forberedelsene til Ski VM i 2011 ble det lyst ut en arkitektkonkurranse hvis formål var å finne designet for fremtidens Holmenkollbakke. JDS Architects vant konkurransen med et nytt og moderne design som fortsatt beholdt Holmenkollbakkens karakteristiske profil og dermed også dens status som landemerke. Den nye, og foreløpig siste utgaven av hoppbakken er resultatet av den nittende store ombyggingen som har gjort hele skianlegget større, mer moderne, og gitt hoppbakken et design som gjør hopperne mindre utsatt for vinden ved hjelp av to beskyttende "armer" som, på hver sin side, følger hele tilløpet og avsluttes i tribunene på begge sider.

Holmenkollens historie er historien om norsk skisport og dens raske utvikling. Gjennom årene har både skisporten og skiarenaen i Holmenkollen gjennomgått store forandringer for å muliggjøre større idrettprestasjoner og mer omfattende konkurranser. Fra pionérhoppene på slutten av 1800-tallet, via nyvinninger i bakkedesign og hoppteknikk, til dagens helt nye Holmenkollbakke.